Så den fremmede ikke blir mer fremmed

Så den fremmede ikke blir mer fremmed, Niillas Holmberg

Med nordlys er mitt livs sti stukket ut


Holmberg debuterte i 2009 med diktsamlingen Dego livččen oaidnán iežan(Som om jeg hadde sett meg selv) og har fortsatt forfatterskapet sitt med Amas amsas amasmuvvat (2013), Så den fremmede ikke blir mer fremmed (2015 norsk oversettelse) som ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris 2015 og ble tildelt Samerådets litteraturpris i 2014. Rawdna Carita Eira har gjendiktet diktsamlingen til norsk. Holmberg er en samisk multikunstner (poet, sanger, musiker og skuespiller) fra Utsjoki i Finland, men er nå bosatt i Tromsø.

Så den fremmede ikke blir mer fremmeder en selvbiografisk diktsamling. Hovedpersonen her er Niillas som dikter til leserne sine i fem deler hvor Jeg skikkelsen skriver om kjærlighet, forfedre, framtiden, om naturen og om det å leve i dag. Med diktene sine presenterer han seg som kunstner, som samisk og som en ung mann. Spenningsforholdet mellom det å være menneske og kunstner i dagens samfunn og det å holde på en samisk identitet er et spenningsforhold, som jeg vil tro, mange kan kjenne seg igjen i selv om identitetene man balanserer er forskjellige.

Boken starter med del en som inneholder korte og lengre dikt som drøfter egen selvidentitet. Dette går som et tema gjennom alle fem delene og er til tider morsomme og ironiske, andre ganger dypere og alvorligere. For meg har de første diktene som spriker i innhold, form og lengde en spennende virkning. Jeg ble nysgjerrig på hva som kommer videre. Språket er lett, korte setninger, mye språklige bilder, men samtidig et alvorlig innhold som passer godt til denne selvbiografiske diktsamlingen.

Det er en bok det er vanskelig å legge fra seg. Den er til tider skrevet så lekende at man må lese hvert ord og dikt flere ganger så alvoret siger inn. Treffende illustrasjoner innimellom er også virkningsfullt. Miljøskildringer og spesielt hvordan han som person ser på naturen og hans egen rolle i forhold til naturen er ikke nye temaer, men han som ung dikter i vår samtid og hans forhold til dette har noe tidløst over seg. Han har en ærlig og troverdig tone gjennom hele boken. Han skriver lykken er funnet når hver årstid blir vakrere enn de foregående som beskriver hans syn på hvor viktig naturen er for mennesket. Det er ikke bare om det å være samisk, men om å leve i dagens samfunn og ta vare på arven man har fra forfedrene sine, at man må ta vare på eget liv, tanken på framtiden og at man selv kommer til å være generasjoners forfedre en gang.


En overraskelse av en bok. Anbefales!